Skjønnheten og udyret

Skjønnheten og udyret (originaltittel: Beauty and the Beast) er en animert filmmusikal fra 1991, utgitt av Walt Disney Pictures. Historien er basert på det franske eventyret La Belle et la Bete av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont og inspirert av spillefilmen Shjønnheten og udyret (1946). Filmen handler om en vakker, men arrogant prins som blir offer for en forbannelse og forvandles til et udyr. Den eneste måten å bryte trolldommen på, er å finne noen som kan elske han for den han er. Ved en tilfeldighet noen år senere havner den vakre ungpiken Belle på slottet for å redde faren sin, og det blir udyrets siste mulighet til å bryte forbannelsen. Filmen er den 30. i rekken av Disneys klassikere.

Walt Disney hadde forsøkt å filmatisere eventyret i åresvis, men prosjektet ble hele tiden skrinlagt. Etter at tegnefilmen Den lille havfruen (1989) ble en stor suksess, valgte filmselskapet likevel å gjennomføre planene. Skjønnheten og udyret ble spillefilmdebuten til regissørene Gary Trousdale og Kirk Wise, og Linda Woolverton stod for manuset. Howard Ashman og Alan Menken skrev og komponerte låtene. Filmen ble senere dedikert til Ashman, som døde seks måneder før filmen hadde premiere.

Skjønnheten og udyret hadde en tidlig førpremiere på filmfestivalen i New York, før den fikk ordinær kinopremiere i USA 22. november 1991. Den ble en stor kinosuksess med 425 millioner dollar i billettinntekter. Filmen fikk god kritikk og ble den første animasjonsfilmen til å bli nominert til Oscar for beste film. Den vant i tillegg to Oscar-priser for beste originalmusikk og beste sang (Beauty and the Beast).

I 2002 ble den innlemmet i National Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret filmen til tidenes 22. beste filmmusikal fra USA, samt tidenes 34. beste kjærlighetsfilm fra USA. Skjønnheten og udyret har også fått sin egen Broadway-musikal, Skjønnheten og udyret, samt to oppfølgere, Den fortryllende julen (1997) og Belles magiske verden (1998). Filmen fikk en nyinnspilling i 2017 med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene.

Bakgrunn

Skrinlagte versjoner

Etter suksessen med animasjonsfilmen Snehvit og de syv dvergene (1937), forsøkte Walt Disney å finne andre fortellinger som kunne bli spillefilmer, og det franske eventyret La Belle et la Bete av Jeanne-Marie Leprince de Beaumont var et av dem. Det ble gjort forsøk på å filmatisere boken i 1930- og 1950-årene, men filmprosjektet ble skrinlagt fordi arbeidet ble for utfordrende. Forfatteren Peter M. Nichols fra The New York Times foreslo at Disney ble frarådet ideen av Jean Cocteau, som allerede hadde laget sin egen versjon av eventyret.

Under produksjonen av fantasyfilmen Hvem lurte Roger Rabbit? i 1987 ble ideen tatt fram igjen, og det ble foreslått at filmen skulle bli produsert på det samme animasjonsstudioet som produserte Roger Rabbit. Richard Williams, som var delaktig i arbeidet på Roger Rabbit, ble spurt om å regissere filmen, men han takket nei for å fortette på spillefilmen The Thief and the Cobbler. Williams foreslo imidlertid kollegaen Richard Purdum i stedet. På kort tid ble Don Hahn valgt som filmprodusent, og arbeidet på filmatiseringen ble satt i gang. På befaling fra filmselskapets sjef Michael Eisner ble Skjønnheten og udyret Disneys første animasjonsfilm som hadde en manusforfatter. Dette var uvanlig for animasjonsfilmer på den tiden, og storyboards tok manusets plass i slike filmproduksjoner. Linda Woolverton skrev førsteutkastet til filmen.

Bearbeidelser på manuset

Walt Disneys styreformann Jeffrey Katzenberg så storyboardtegningene i 1989 og sa at de måtte begynne på nytt. Noen måneder senere ga Purdum seg som regissør. Filmselskapet spurte Ron Clements og John Musker om å innta regijobben, men de var slitne etter arbeidet på animasjonsfilmen Den lille havfruen (1989). Disney valgte da Kirk Wise og Gary Trousdale, som ikke hadde regissert noen spillefilmer før denne. Katzenberg spurte også låtskriverne Howard Ashman og Alan Menken om å gjøre Skjønnheten og udyret om til en filmmusikal på samme måte som de gjorde i Den lille havfruen. Ashman hadde nettopp fått vite at han kom til å dø av aids, og forarbeidet måtte tilpasse seg hans behov. Mye av arbeidet foregikk dermed i Fishkill i New York, i nærheten av hvor Ashman bodde. Der bearbeidet de manuset sammen med Wise, Trousdale, Hahn og Woolverton.

Siden førsteutkastet bare hadde to hovedfigurer, ble disse bearbeidet, og nye rollefigurer lagt til. De skrev inn de magiske husholdningsapparatene som skulle gi varme og humor til en ellers så dyster historie og veilede seerne gjennom filmen. De skrev også inn hovedskurken i filmen (Gaston). Det bearbeidede manuset delte likheter med Cocteaus franske versjon fra 1946, blant annet en lignende Gaston-figur og gjenstander som kommer til live. I starten av 1990 godkjente Katzenberg det bearbeidede manuset, og storyboardarbeidet begynte på nytt.

Handling

En gammel dame søker en natts husly hos en prins og tilbyr ham en rose som vederlag. Prinsen avviser damen på grunn av det heslige utseendet hennes. Hun råder prinsen til å ikke se på det ytre, siden skjønnhet kommer innenfra. Når hun blir avvist på nytt, forvandler hun seg til en vakker, ung kvinne. Prinsen ber om tilgivelse, men det er for sent. Kvinnen har sett at det ikke finnes noe kjærlighet i ham. Som straff forvandler hun prinsen om til et udyr som må få oppleve ekte kjærlighet innen sin 21. fødselsdag for at trolldommen skal bli brutt. Han forskanser seg i slottet sammen med herskapet sitt, forvandlet til tekopper, klokker og andre gjenstander, en rose i et glassmonter og et magisk speil som viser omverdenen. Rosen er den samme som den gamle damen tilbød, og den visner som hans 21. fødselsdag nærmer seg.

Ti år senere er den unge og vakre bokormen Belle lei av bytilværelsen og på jakt etter eventyr. Den eneste vennen hun har er sin far Maurice, som tjener lite på å være oppfinner. Hun blir dog kurtisert av en kjekkas ved navn Gaston. Han blir elsket av hele bybefolkningen, men er forelsket og stålsatt på å gifte seg med Belle. En dag går Belles far og hesten Phillip seg bort i skogen, og etter at de blir jaget av ulver, kommer de over et stort slott. Inne i slottet møter de på lysestaken Lymier, klokken Kloksworth, tekannen fru Potts og barnet hennes Chip. Maurice blir imidlertid tatt til fange av udyret, og Belle tilbyr seg å ta hans plass. Udyret godtar forslaget til tross for Maurices protester, så lenge hun blir i slottet hans for alltid. Maurice forsøker å få hjelp til å redde datteren, men det er til ingen nytte.

Udyret skjønner at Belle er hans sjanse til å få brutt trolldommen, og alle husredskapene bidrar i oppdraget. De prøver å få Belle og udyret til å forelske seg i hverandre. Når Kloksworth viser Belle rundt i huset kommer hun over vestfløyen, som hun egentlig ikke har adgang til. Det er et mørklagt og rotete rom, med en rose i et glassmonter i midten. Etter hvert finner udyret henne, og han skremmer henne så mye at hun forsøker å flykte. Ute blir hun nesten drept av en ulveflokk, men udyret redder henne. Belle takker udyret for å ha reddet henne, og de kommer etter hvert på talefot. I mellomtiden tilbyr Gaston penger til doktor Grumm for å sende Maurice til byasylet hvis Belle ikke takker ja til å gifte seg med ham.

En kveld spiser Belle middag med udyret, kledd i en vakker, gul ballkjole. De danser sammen i ballsalen og får følelser for hverandre. Etterpå forteller Belle at hun savner faren sin, og da tilbyr udyret det magiske speilet sitt. Da ser hun faren sin kjempe for livet i skogen. Udyret slipper henne fri, og lar henne dra for å redde faren. Hun får med seg det magiske speilet for å ha noe hun kan huske ham ved. Belle redder faren sin, og tar ham med tilbake til byen. Gaston forsøker å få Maurice innesperret på asylet for å ha blitt gal, men Belle bruket det magiske speilet for å vise dem at udyret faktisk eksisterer. Gaston innser at Belle er forelsket i udyret, og overbeviser befolkningen om at det er et menneskeetende monster som må bli drept.

Chip, som ble med Belle i bagasjen hennes, hjelper henne og faren inn gjennom slottet. Gaston angriper udyret, mens herskapet slåss med horden. Udyret er for trist til å kjempe tilbake, men blir motivert når han ser at Belle har kommet tilbake. Han bekjemper Gaston, men lar han gå før han snur seg for å omfavne Belle. Gaston angriper udyret bak fra, før han sklir på kanten og dør i fallet. Mens udyret holder på å dø, hvisker Belle at hun elsker ham akkurat før det siste bladet av rosen i glassmonteret faller av. Trolldommen blir brutt, og udyret forvandles til en vakker prins foran øynene på Belle. Herskapet følger etter, og forvandles tilbake til mennesker. Filmen avslutter i en stor gledesfest hvor alle danser sammen i ballsalen.

Medvirkende

Engelske stemmer

Forteller - David Ogden Stiers
Belle - Paige O'Hara
Udyret/Prinsen - Robby Benson
Gaston - Richard White
LeFou - Jesse Corti
Fru Potts - Angela Lansbury
Lymiere - Jerry Orbach
Klokksworth - David Ogden Stiers
Maurice - Rex Everhart
Skipp - Bradley Pierce
Tante Garderobe - Jo Anne Worley
Støveline - Kimmy Robertson
Doktor Grumm - Tony Jay
Bibliotekar - Alvin Epstein

Norske stemmer

Forteller - Per Aabel
Belle - Merethe Trøan
Udyret/Prinsen - Lasse Lindtner
Gaston - Paul Åge Johannessen
LeFou - Lars Steinar Sørbø
Fru Potts - Wenche Foss
Lymiere - Helge Reiss
Klokksworth - Toralv Maurstad
Maurice - Henki Kolstad
Skipp - Martin Sørensen
Tante Garderobe - Anne Marit Jacobsen
Støveline - Kari-Ann Grønsund
Doktor Grumm - Ola Solum
Bibliotekar - Trond Brænne
Andre stemmer og kor: Christine Meyer, Guri Alfstad, Magnus Nielsen, Jorun Erdal, Marian Aas Hansen, Kari Iveland, Heidi Svendsen, Birgitte Ø. Andresen, Elisabeth Moberg, Elin Rosseland, Stig Krogstad, Eirik Bøhn Berntsen, Anita Skorgan, Amund Enger, Eigil Berg, Geir Langslet, Bård Steine, Håkon Iversen, Geir Rebbestad, Rolf M.S. Asser, Per Øystein Sørensen

Produksjon

Rollefigurer

Forarbeidet innebar å skissere hovedfigurene. Belle skulle virke uvitende om sin egen skjønnhet, og hun skulle ha et særegent uttrykk for å styrke personligheten fra eventyret. James Baxter og Mark Henn skisserte rollefiguren, og de ønsket at hun skulle ha et mer europeisk utseende enn den siste Disney-prinsessen, Ariel fra Den lille havfruen (1989). De ga Belle fyldige lepper, smale øyne og mørke øyebryn. Baxter studerte verkene til den franske, impresjonistiske kunstneren Edgar Degas for å gi Belle grasiøse, svaneaktige bevegelser. Scenografen Brian McEntee foreslo at Belle kunne være den eneste rollefiguren i filmen som var kledd i blått, hvilket skulle understreke at hun er annerledes og utstøtt. Blåfargen skulle også symbolisere både ensomhet og godhet, mens Gastons røde klær symboliserte ondskap. Belle ansiktstrekk ble inspirert av de britiske skuespillerne Vivien Leigh og Audrey Hepburn, mens den gule ballkjolen var basert på et kostyme fra komedien Prinsesse på vift (1953). Ifølge forfatter Lincoln Geraghty ble rollefiguren også inspirert av Judy Garlands rollefigur i Trollmannen fra Oz (1939) og Julie Andrews rollefigur i The Sound of Music (1965). Belles fryktløse natur ble inspirert av på Katharine Hepburns rollefigur i dramafilmen Unge kvinner (1933). Walt Disney Animation Studios ønsket at Jodi Benson fra Den lille havfruen skulle ha stemmen til Belle. Valget falt likevel på sceneskuespilleren Paige O'Hara, fordi de ønsket en mer voksen stemme. Howard Ashman var i tillegg interessert i O'Hara etter en innspilling av musikalen Show Boat.

Glen Keane skisserte udyret, og han ønsket at skikkelsen skulle ligne et jordnært dyr, i motsetning til et utenomjordisk vesen. Udyret er en kimære, en kombinasjon av flere dyr. Han har hodet og hornene til en amerikansk bison, armene og kroppen til en bjørn, øyenbrynene til en gorilla, kjevene, tennene og manken til en løve, støttennene til et villsvin og beinene og halen til en ulv. Han har også fellestrekk med mytiske skapninger, blant annet en Minotauros og en varulv.

Gaston, filmens narsissistiske antagonist, ble skissert av Andreas Deja. I de første utkastene var han en arrogant, brautende mann med bart, en liten panne og en stor kjeve. Jeffrey Katzenberg ønsket at utseendet skulle bli mer seriøst for å understreke budskapet i filmen. Deja bearbeidet skissene sine, og han gikk bro fra den klassiske casanova-typen. Gaston-figuren skulle virke overfladisk kjekk på utsiden og stygg på innsiden. Figuren er ikke med i eventyret, men ble en del av filmen for å skape spenning.

Animasjon

Produksjonen av Skjønnheten og udyret skulle bli ferdigstilt i et tidsrom på to år, i stedet for fire år som var det vanlige tidsskjemaet Walt Disney Animation Studios fulgte på den tiden. Årsaken til dette var den tapte tiden som gikk vekk i forarbeidet på Richard Purdums versjon av filmen. Det meste av arbeidet foregikk på hovedstudioet til Walt Disney Animation i Glendale, California. En mindre gruppe hos fornøyelsesparken i Disney-MGM Studios i Florida hjalp California-gruppen på flere av scenene, spesielt på musikkinnslaget Vår vår gjest.

Skjønnheten og udyret var den andre filmen, etter Bernard og Bianca i Australia (1990), som tok i bruk det nye animasjonssystemet Computer Animation Production System (CAPS). CAPS var en proprietær samling med programvarer, skannekameraer, servere, nettverksbaserte datamaskiner og spesiallagde tegnebord som The Walt Disney Company utviklet sammen med Pixar på slutten av 80-tallet. Programvaren åpnet for et bredere antall farger, myk skyggelegging og fargelagte linjeeffekter på rollefigurene. Dette hadde de ikke hatt muligheten til siden de begynte med xerografi på slutten av 50-tallet. Med CAPS kunne de også plassere rollefigurene og/eller bakgrunnsbildene på ulike lag og flytte dem mot eller fra kameraet på z-aksen. Slik kunne de gi dybde til bildeutsnittet, og ulikt fokus til hvert av lagene.

CAPS gjorde det også lettere å kombinere håndtegningene med dataanimasjon. Før dette måtte de legge håndtegningene i en plotter for å få animasjonspapir, deretter xerografere dem og male de på tradisjonelt vist. Denne nye teknikken ble spesielt viktig i animasjonen av dansesekvensen, hvor Belle og udyret danser i en dataanimert ballsal mens kameraet svinger rundt dem i et simulert 3D-rom. Filmcrewet var opprinnelig imot bruken av datamaskiner til fordel for den gammeldagse animasjonsmetoden, men når teknologien hadde forbedret seg bestemte de seg for å bruke den i den ene ballsalscenen. De fikk god tilbakemelding for denne scenen, og den ble en drivkraft for studioet til å bruke mer dataanimasjon i fremtiden.

Musikk

Howard Ashman og Alan Menken komponerte lydsporet til Skjønnheten og udyret i forarbeidsfasen i Fishkill. Det operetteaktige åpningssporet Belle ble den første komposisjonen for filmen. Andre sanger var Vær vår gjest (på engelsk: Be our guest), som ble opprinnelig sunget til Maurice når han først besøker slottet, Gaston, en sololåt til motstanderen Gaston, Leve igjen (på engelsk: Human Again), en låt som beskriver Belle og udyrets stadig voksende kjærlighet fra herskapets perspektiv, kjærlighetsballaden Kjærlighetens sang (på engelsk: Beauty and the Beast), og den klimatiske Horden synger (på engelsk: The mob song). Da komposisjonsarbeidet var ferdig, begynte produksjonen i Burbank, mens musikkinnspillingen ble satt i gang i New York City. Låtskriverne og resten av filmcrewet bestemte seg for å spille inn låtene live med orkester og stemmeskuespillerne som dubber samtidig, i stedet for å dubbe enkeltvis og legge det sammen digitalt.

Anders Hatlo og Børje Andersson oversatte manuset og låtene til norsk. Lydarbeidet med de norske stemmeskuespillerne ble ferdigstilt rundt juli 1992. Kjærlighetens sang ble også sunget som singelversjon på norsk av Torhild Sivertsen og Egil Eldøen.

Alan Menken har komponert hele lydsporet, mens Howard Ashman skrev sangtekstene. Sangene ble produsert av Menken og Ashman, med unntak av spor 15 som ble produsert av Walter Afanasieff.

Utgivelse

Filmen hadde førpremiere i Oslo 29. november 1992, mens den offisielle premieren var 3. desember.

Anmeldelser

Skjønnheten og udyret fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes oppgir at 93% av 103 anmeldelser var positive. Ifølge siden er kritikernes konsensus at Skjønnheten og udyret er fortryllende, feiende romantisk, og med mange fantastiske musikkinnslag. Den er en av Disneys mest elegante animasjonsfilmer. Roger Ebert fra Chicago Sun-Times gav filmen fire av fire stjerner, og sammenlignet den positivt med Snehvit og de syv dvergene (1937) og Pinocchio (1940). Han skrev: Skjønnheten og udyret når tilbake til en eldre og sunnere Hollywood-tradisjon hvor de beste manusforfatterne, musikerne og filmskaperne samler seg for et prosjekt på grunnlaget av at familiepublikumet fortjener bra underholdning, de også.

Filmen fikk også god kritikk i Norge. Per Haddal fra Aftenposten kalte den en tegnefilmtriumf, og skrev: Manuset er forbløffende vittig og våkent, filmen kan fryde barna samtidig som de voksne ikke kjeder seg et øyeblikk. Dialogen er i det store og hele overført til norsk med originalens høye humør. Humoren er spretten og selvironisk, med skarpe karakteriseringer av et persongalleri som tar form av tekanne, tekopp, stearinlys og ur. Musikken er original og nynner likevel av velkjente melodier fra klassiske filmmusikaler. Jon Selås fra Verdens Gang var mindre fornøyd, og ga terningkast 2. Han skrev at den var teknisk imponerende, men at den manglet den livsviktige sjarmen. Ille er det også at de tegnede rollene synes tilpasset en amerikansk action-hverdag. Det går i om ikke bokstavelig svart/hvitt: De gode er gode, de onde onde. Selås roste stemmearbeidet til Wenche Foss, Henki Kolstad, Toralv Maurstad og Martin Sørensen, men mente at Merethe Trøan (som stemmen til Belle) ikke var uttrykksfull nok.

Utmerkelser

Skjønnheten og udyret ble nominert til seks priser for den 64. Oscar-utdelingen. Menken og Ashman vant Oscar for beste sang for Beauty and the Beast, mens Menkens lydspor vant beste originalmusikk. Sangene Belle og Be our guest ble også nominert til beste sang. Filmen ble i tillegg nominert til Oscar for beste lydmiks og Oscar for beste film.

Dette var den første animasjonsfilmen til å bli nominert til beste film. Først de priskategorien ble utvidet til å kunne inneholde ti nominerte ble den neste animasjonsfilmen nominert til beste film, da Se opp ble nominert i 2010. Filmregissøren Trygve Allister Diesen har kommentert denne Oscar-nominasjonen: Tegnefilmer har tradisjonelt blitt sett på som for lette til å bli Oscar-nominert som beste film. Den æren pleier å være forbeholdt velmenende kvalitetsfilmer, beregnet for et voksent, reflektert publikum. Tegnefilmer har alltid blitt sett på som barnefilm. Med Skjønnheten og udyret har Disney-studioet bevist at en tegnefilm kan appellere til alle aldersgrupper.

Skjønnheten og udyret ble også den første animasjonsfilmen til å vinne en Golden Globe for beste musikal eller komedie. Filmen ble nominert til to British Academy Film Awards, to Saturn Awards og tre andre Golden Globe-priser. Lydsporet til filmen og låten Beauty and the Beast vant også fem priser under Grammy-utdelingen i 1993.

Video

Skjønnheten og udyret ble utgitt på VHS og LaserDisc 30. oktober 1992 som en del av varemerket Walt Disney Classics før den gikk ut av salg 30. april 1992. Det ble gjort en minimal endring på denne versjonen av filmen: hodeskallene som dukker opp i Gastons øyne i det han faller fra slottet ble fjernet. Denne endringen forekommer ikke på noen andre utgivelser av filmen. Den uferdige versjonen som ble vist på filmfestivalen i New York ble også utgitt på VHS og LaserDisc på denne tiden. En utvidet versjon i forbindelse med IMAX-utgivelsen ble utgitt på DVD og VHS som Platinum Edition 8. oktober 2002. DVD-platen inneholdt tre versjoner av filmen: den utvida versjonen, som blant annet inneholdt den nye musikkscenen Leve igjen, kinoversjonen fra 1991 og den uferdige versjonen. Salget av denne, samt de to oppfølgerne, stoppet i januar 2003. 5. oktober 2010 kom en Diamond Edition-utgivelse, som inneholdt både DVD- og Bluray-versjoner. Itillegg til de tre andre versjonene, inneholdt denne en ny versjon hvor man kunne se storyboard-tegningene side ved side med kinoversjonen. Blu-ray 3D-utgivelsen kom i 2011. Den ble utgitt på Blu-ray én gang til i forbindelse med 25 års-markeringen av filmen i 2016. Den vil bli den andre Disney-filmen i den nye Signature Edition-serien.

I ettertid

Oppfølgere

Barneserien Sing Me a Story with Belle gikk på TV fra 1995 til 1999, og i denne serien har Belle fått sin egen bokhandel. Det kommer stadig folk på besøk, og Belle synger og forteller dem historier. Walt Disney Television Animation har også produsert to oppfølgere som ble utgitt rett på video. Begge filmene foregår i tiden hvor Belle er fanget i udyrets slott, og begge fikk dårlig kritikk sammenlignet med Skjønnheten og udyret. I Skjønnheten og udyret - Den fortryllende julen (1997) forbyr udyret noen form for julefeiring, og Belle og herskapet må overbevise han om det motsatte. Skjønnheten og udyret - Belles magiske verden (1998) består av fire kortfilmer som hver enkelt forteller om spesielle øyeblikk i slottet.

Broadway-musikal

Scenemusikalen Skjønnheten og udyret ble regissert av Robert Jess Roth og koreografert av Matt West, som begge var med i Broadway-oppsetningen. 18. april 1994 hadde den premiere på Broadway i Palace Theatre i New York City, hvor den fikk blandet kritikk. Den ble en kassasuksess, og blir stadig satt opp verden rundt. Broadway-versjonen vant en Tony Award, og ble den første i en lang rekke med teaterproduksjoner fra Disney. Den siste Broadway-oppsetningen ble holdt 29. juli 2007, etter 46 forhåndsvisninger og 5461 oppsetninger. Scenemusikalen har også blitt satt opp av Christiania teater i Norge, med Mari Lerberg Fossum og Hans Marius Hoff Mittet i rollene som skjønnheten og udyret. Jørgen Kirkeby-Gardstad regisserte og koreograferte den norske oppsetningen.

Nyinnspilling

I juni 2014 ble det offentliggjort at en nyinnspilling av Skjønnheten og udyret som en realfilm var underveis med den Oscar-vinnende filmskaperen Bill Condon som regissør. Han ville lage filmen som en enkel realfilmmusikal med et høyt budsjett. Emma Watson spilte Belle og Dan Stevens udyret. Menken komponerte lydsporet, med noe nytt materiale skrevet av han selv og Rice. Filmen hadde premiere i USA og Norge 17. mars 2017.

Nyutgivelser

Skjønnheten og udyret har vært utgitt på kino flere ganger etter den opprinnelige kinoutgivelsen i 1991. Filmen ble restaurert og forbedret til en kinoutgivelse på første nyttårsdag i 2002, denne gangen i IMAX-format. I forbindelse med denne nyutgivelsen ble det også lagt til en helt ny musikksekvens i andre akt, med den bortklipte låten Human Again (på norsk oversatt til Leve igjen). På utvalgte kinoer i USA kom det en syng med-utgivelse i september og oktober 2010, som ble kommentert av vokalisten Jordin Sparks. I forbindelse med kinoutgivelsen sang hun sin egen versjon av Beauty and the Beast, som også fikk sin egen musikkvideo med små klipp fra filmen. Versjonen hennes ble i tillegg lagt til på en nyutgivelse av musikkalbumet i 2010. 3D-utgivelsen til filmen var planlagt i USA til 12. februar 2010, men ble utsatt et halvannet år. Filmselskapet brukte i underkant av 10 millioner dollar på 3D-restaureringen.

Anerkjennelse

Filmnettstedet Montages kåret den til 90-tallets 68. beste film, og skrev: Skjønnheten og udyret oppsummerer egentlig alt som var fantastisk med Disney på 90-tallet - håndtegnede bakgrunner, dynamiske karakterbevegelser, uforskammet romantikk og fokuserte intriger. Det er umulig å glemme Belles åpningsnummer, der hun flakser bekymringsløst omkring i sommerladede farger mens hun deler sine livsambisjoner med landsbybeboerne. Eller den Busby Berkeley-aktige koreografien i bestikkets velkomstnummer. Eller den grasiøse ballromsekvensen som for første gang forsøkte seg på data-animerte bakgrunner i sømløs kombinasjon med de håndtegnede rollefigurene. Det sprudler og spraker i hver eneste innstilling. Selv om Disney skulle ta nye teknologiske og estetiske skritt med Løvenes konge (1994) og Pixar-produserte Toy Story (1995), lever Skjønnheten og udyret i et mer modent, tradisjonelt landskap som var den endelige kulminasjonen av Disneys revitalisering fra og med slutten av 80-tallet.

Analyser

Kritikere har analysert Skjønnheten og udyrets maskuline holdninger. Populærkulturforfatteren Susan Jefford skrev artikkelen The Curse of Masculinity: Disney's Beauty and the Beast som en del av boken Hard Bodies: Hollywood Masculinity in the Reagan Era, og beskrev filmen som et moderne moralspill på maskulin reformasjon. Jeffords foreslo at filmen markerte Disneys svar på endringen av holdningene til maskulinitet i populærkulturen på starten av 90-tallet. Hun skrev at filmen presenterte udyret som den følsomme, nye mannen som kan transformere seg selv fra den harde, muskelopptatte, dominerende mannen fra 80-tallet til den hensynsfulle, romantiske og selvoppofrende mannen fra 90-tallet. Hun nevner tre strategier Disney bruker for å skilte denne overgangen:

Den muskuløse, maskuline kroppen er en byrde. Jeffords skrev: Det er som om udyrets historie foreslår at maskulinitet har blitt forrådt av sin egen kulturelle billedlighet: hva mennene trodde de skulle være sterke, beskyttende, makthavende, kommanderende, har nå slått tilbake på dem og blitt deres egne onde forbannelse.
Disney introduserer en læreteknikk der udyret må lære seg å elske noen andre enn seg selv, og som følge av det lære seg å bli et følsomt menneske.
De låner et element fra Jean Cocteaus versjon av eventyret om å bruke et trekantdrama (mellom Belle, udyret og Gaston) som skjematiserer to av formene for maskulinitet: den tradisjonelle, muskuløse og hypermaskuline mannen (Gaston), og den følsomme, nye mannen (udyret).

De feministiske tonene i filmen har også blitt analysert. Feministiske analytikere har vært delte i oppfatningene sine av Belle, om hun er feminist nok eller ikke. Skjønnheten og udyret fikk ros ved utgivelsen for å ha en fremtidsrettet og feministisk heltinne i hovedrollen, men siden har meningene endret seg. Flere kritikere har sagt at, til tross for Belles uavhengighet og motvilje når det gjelder Gaston, forblir det en romantisk film om en jente som endelig møter sin perfekte mann.

Judith Welikala skrev artikkelen How Walt Disney's women have grown up for den britiske avisen The Independent. Hun roste Belles evne til å se forbi udyrets utseende, men kritiserte rollefiguren for å innta konerollen på nytt så snart han blir en kjekk prins igjen. Andrew Teverson skrev boken Fairy Tale, og mente at Belle var Disneys forsøk på å ta opp den feministiske kritikken de forrige kvinnefigurene deres fikk. Han kritiserte rollefigurens nysgjerrighet for å kun åpne seg for kjærlighet, og anklagde karakteren for å være en en nidkjær individualist med en patologisk fiendtlighet til hverdagens menn og kvinner. Susan Jeffords skrev i boken sin at Belle blir etablert som en heltinne, når hun er den eneste av de single kvinnene i byen som ikke dåner over Gaston. Hun skrev også at rollefigurens kjærlighet for bøker markerer henne som bedre og mindre provinsiell enn resten av befolkningen.

Analytikere har også vært kritiske til Belles forhold med filmens mannlige rollefigurer, spesielt udyret, og stilt spørsmål til moralen bak og hvilken påvirkning mannen har. Både Jeffords og Faith Dickens skrev at Belle blir et kjøretøy for å løse udyrets problemer, og Jeffords skrev at hun fikk en mindre viktig plass i filmatiseringen enn i det franske eventyret den er basert på. Dickens kritiserte også filmen for å vise at Belle er perfekt som hun er, mens udyret trenger en forandring. Mary Grace Garis skrev artikkelen From Snow White to Moana: The Evolution of the Adventurous Disney Princess for kvinnemagasinet Bustle, og kritiserte slutten og Belles forhold til udyret: Når filmen slutter, er de fortsatt med en mann, og drømmene om eventyr er etterlatt. På dette grunnlag er Disney-renessansen mer preget av teoretiske ønsker om eventyr enn den faktiske jakten på oppfyllelse. Politikeren Farid Shariati skrev i Dagbladet at Skjønnheten og udyret er et prakteksempel på hvordan barn lærer seg å glorifisere destruktive og misbrukende atferdsmønstre i jakten på kjærligheten. Filmen kvinnelige hovedrollefigur, Belle, blir innelåst i slottet til udyret og manipulert av udyrets tjenere så hun skal kunne bli forelsket i ham. Belle utvikler etter hvert et slags stockholmssyndrom for udyret, og filmen slutter lykkelig med at Belle blir forelsket i udyret og bryter dennes forbannelse så han blir forvandlet til en vanlig mann igjen. Samtidig spør vi oss hvorfor så mange kvinner havner i usunne relasjoner der deres partner manipulativt begrenser deres handlingsrom...